Infrastrukturen fra Helvette!

Søndag 25 oktober var jeg på konsert i oslo spektrum og bevitnet en suser av en konsert med bandet Muse. Konserten var vel og bra, og jeg må nesten legge til at det var en av de beste konsertene jeg har vært på. Frem til da hadde jeg hatt en fantastisk søndag eftermiddag, men etter konserten startet et helvette av en rekke uheldige hendelser. Jeg og min gode vennine Marte skulle kjøre hjem, og alvoret startet da vi ikke klarte å finne parkeringsplassen. Etter ca 30 minutter med leting fant vi en smål dør hvor det med liten skrift på innsiden av døren var markert "parkering". Etter dette var vi litt småarge over den dårlige skiltingen, men vi snart andre problemer å tenke på. I parkeringshuset ved Oslo Spektrum har de nemlig et slikt betaling system hvor man trekker en lapp når man kommer, og når man går putter man lappen inn i en automat og følger opp dette med å putte bankkortet inni. Dette funket da selvfølgelig ikke fordi idiot maskinen ikke støttet bankkortet mitt, og Marte sitt kort var ødelagt. Vi måtte dermed rygge tilbake inn i parkeringshuset med 5 irriterte biler bak oss som valgte å stoppe å rygge etter hele 15 meter, akkurat nok til at jeg lå 90 grader på en klaring som lå tett opptil en, antageligvis, RÅDYR mercedes! Etter mye frem og tilbake presterer jeg å skrape litt i lakken på meredesen, samt nesten ta med meg jern veggen på andre siden av luka.
Etter denne meget trøblette hendelsen gikk vi bort til parkeringsautomaten, ringte informasjonen, og fant ut at vi måtte, FØRST, ta ut penger for deretter å betale kontant for å komme ut. Dette tok også sin tid, i og med at denne minibanken var plassert i alle menneskers blindsone.
Da det var gått rundt halvannen time siden konserten var ferdig kom vi endelig ut av dette fordømte parkeringshuset, og trodde vi var på en trygg vei hjem. Det var vi da ikke. For rett etter at vi var kommet opp på motorveien, og trodde vi nå kunne suse hjem til trygge og velkommende Sandvika, møtte vi et stort og ekkelt skilt hvor det stod "OMKJØRING".
Lommekjente som vi var i Oslo fulgte vi dermed etter en rød liten FIAT, som ledet oss under Akershus festning, hvor vi da måtte snu. Etter dette prøvde vi en rekke veier som selvfølgelig bare førte oss tilbake dit vi kom fra, og vi skjønte straks at her er det noe muffins som bakes i ovnen. Det luktet gris og fanteri lang vei, men vi fant til slutt den rette vei ut av dette skithølet vi nordmenn kaller en hovedstad.
Vi var nå altså på rett vei, og selv om vi støtte på 20 røde trafikklys, var vi nå lykkelige over at nå viste vi veien ut. Det visste vi da tydeligvis IKKE, og etter å ha fulgt et skilt der det stod "E18 - Stockholm" kom vi selvfølgelig TILBAKE TIL SENTRUM AV OSLO!
Oslo omfavnet oss med alle sine skitne hender, tilslørt i møkk fra grisebingen på hjørnet av Stovner gjødselsfabrikk. Vi suste gjennom den runden vi allerede hadde prøvd minst 3 ganger, og imens oslo grep etter oss med all kraft presterte vi endelig å finne veien ut av denne MØKKAHAUGEN av en by!!

Vi brukte totalt 2 og en halv time hjem, var møkk leie av oslo og lovet oss selv at vi aldri skulle komme tilbake:)

Fordypningsoppgave - Endelig Ferdig

Ja da er det ondsdag ettermiddag og jeg skal til å levere oppgaven min. Jeg tror ikke denne dagen har vært like stressende for meg som for mange andre av mine klasseelever, i og med at jeg ble ferdig med store deler av oppgaven i høstferien. Jeg startet dagen klokken 10 med en kopp kaffe og litt frokost før jeg sovna på sofaen til TV-Shop. Våknet klokken 12 for å gjøre siste finpuss på oppgaven, som stort sett var å lime inn et par bilder, noe som tok meg intet mer enn en 20 minutter, halvtime å gjennomføre.
Nå sitter jeg da her og skal bare fullføre en meget viktig og hensiktsfull bloggoppgave om mitt arbeid med fordypningsoppgaven, så tenker jeg at jeg tar resten av dagen fri og sover.

Arbeidet mitt med oppgaven har stort sett veldig greit. Jeg har tilbringt hele høstferien i Nord-Norge hos min bestemor hvor det verken finnes mobildekning eller internett tilgang. Med under 0 grader store deler av døgnet, snø på fjelltoppene og isende vinn har det stort sett ikke vært annet å gjøre enn å fiske, spise mat, prate skjit og arbeide med lekser. Av og til har jeg faktisk kost meg med å sitte på rommet mens jeg hører på musikk og gjør lekser, og det skjer ikke så altfor ofte.
Føler jeg har fått litt av leselysten tilbake etter å ha arbeidet med dette, men derimot mistet lysten til å se på film. Dette kan en jo kanskje tolke som noe positivt, det velger hvertfall jeg å gjøre.

Fordypningsoppgave - skrivesperre

Det er nå onsdag i høstferien, og jeg merker en viss skrivesperre utvikle seg over arbeidet mitt med fordypningsoppgaven. Har nå tatt for meg hoveddelene av adaptasjonen når det gjelder handling, karakterene og miljøet. Har planer om å skrive litt om oppbyggning av konflikter, vendepunkt og klimaks, samt si litt om synsvinkel. Men utover dette føler jeg at burde ha med litt mer, men klarer ikke helt å sette fingern på hva det skal være.
Har hatt et par ideer som for eksempel å spørre en del av de jeg kjenner som har lest boka, og spørre dem om hva de syns om filmen i forhold, og så ha noen få setninger om dette. Men jeg føler at dette blir å vri seg unna oppgaven, så jeg har slått dette fra meg.

Utover dette kan jeg si at jeg har lært en hel del om filmanalyse underveis. Jeg føler også jeg har såpass god tid til det skal leveres at jeg kan ta meg god tid til å finne ut av hvordan jeg vil vinkle resten av teksten min.

Fordypningsoppgave - tungt å starte

Det har vært tungt å komme igang med fordypningsoppgaven. Både valg av oppgave og ideer til hvordan jeg skal vinkle oppgaven. Jeg har landet på "Menn som hater kvinner". Som en ikke altfor ivrig lese entusiast føler jeg at denne ene større boken som jeg har lest passer meg fint, hovedsakelig fordi jeg da slipper å lese en helt ny bok og dermed kan fokusere mer av arbeidstiden min på å analysere adaptasjon til filmen. Litt urolig for at det kan bli litt for plankete oppgave, men jeg satser på å gjenomføre den såpass bra at det ikke får noe konsekvens.