Diktet ”ord om å holde ut” er skrevet av Tore Elias Hoel (1979), og er et ladet dikt med mye følelser og kritikk bak. Diktet er ikke spesielt langt, men forteller samtidig mye.
Diktet begynner med å fremstille karakteristiske trekk ved forskjellige nasjoner, framstilt ved hjelp av språket. Han snakker om hvordan "Norge har 50 ord for fjell" og hvordan ord som fremstiller krig og militær strategi som regel er Amerikanske.
Videre spør han retoriske spørsmål om "hvor mange ord vi har om å holde ut" og lignende. Han henviser da naturligvis til at vi har få ord om å holde ut, aldri gi opp og lignende.
Han avslutter diktet med noen setninger som forteller om hvordan han skulle villet finne opp ord som beskrev disse tingene, og at han ville fortalt dem til "deg", altså leseren. Altså blir han veldig personlig mot leseren på slutten av diktet.
Jeg tror et av temaene Hoel tar opp i diktet er den dårlige arbeidsmoralen blant folk i Norge, og andre vestlige land. Han hentyder til hvor problemfritt vi har det og hvor mange muligheter vi har i livet. Det å gi opp, det å være nøytral til viktige valg, det å ikke måtte gi alt du har for å oppnå noe er et privilegium vi i den vestlige verden har.
