På onsdag 28.04 var norskklassen på tur i Oslo. Her skulle vi ha et litterært foredrag for de andre medlemmene i klassen og andre forbipasserende. Hver gruppe hadde funnet tekster som de skulle prate om. Og for hver gruppe flyttet vi oss til et nyt sted i Oslo som passet til tekstene den aktuelle gruppen hadde valgt.
Min gruppe hadde valgt å analysere sangen St. Olavsplass av Jokke og valentinerne. Selvfølgelig hadde vi da vår fremføring på St. Olavsplass. Samtidig trakk vi inn romanen ”Sult” av Knut Hamsund, og sammenlignet hovedpersonen i ”Sult” og livet til Jokke.
Det hele var en rimelig hyggelig opplevelse, og et originalt tiltak av lærerne. Et litt i underkant lavt celsius nivå og regn gjorde det en smule vanskelig for meg og Jon å klimpre i veg på gitarene våre, men jeg syns vi kom oss unna med god innsats.
De andre gruppene var også flinke, og samtlige hadde fått med seg overraskende mye god informasjon i foredragene sine. Jeg syns litt synd på gruppen bestående av Eirik V, Marcus, Nora O og Hanifa, for midt under deres foredrag kom selveste paraden til kongen og spilte en marsj forbi der vi stod. Lydforholdet i Oslo gjorde det generelt vanskelig å holde foredrag, men de fleste klarte å tilpasse stemmenivået, selv med en rimelig hes russe-stemme.
På slutten av dagen fikk vi spandert mat på Peppes Pizza ved Oslo S, og med sultne, kalde mager smakte dette upåklagelig!
Det var en fin dag.
torsdag 29. april 2010
onsdag 17. februar 2010
"Ord om å holde ut" - Diktanalyse (Nynorsk versjon)
Dikte ”ord om å holde ut” er skreve av Tore Elias Hoel (1979), og er eit sterkt lada dikt med mykje følelsar og kritikk bak. Dikte er ikkje spesielt langt, men fortel samtidig mye.
Dikte begynnar med å framstille karakteristiske trekk ved forskjellige nasjonar, framstilt ved hjelp av språket deira. Han snakkar om korleis "Noreg har 50 ord for fjell" og korleis ord som framstille krig og militær strategi som regel er Amerikanske.
Vidare spør han retoriske spørsmål om "kor mange ord vi har om å holde ut" og liknande. Han visar da naturligvis til at vi har få ord om å holde ut, aldri gje opp og liknande.
Han avsluttar dikte med nokre setningar som forteljar om korleis han skulle finne opp ord som beskriv disse tinga, og at han ville fortalt dei til "deg", altså lesaren. Altså blir han veldig personleg mot lesaren mot sluten av dikte.
Eg trur eit av tema Hoel tar opp i dikte er den dårlege arbeidsmoralen blant folk i Noreg, og andre vestlege land. Han tydar til kor problemfritt vi har det og kor mange muligheiter vi har i livet. Det å gi opp, det å være nøytral til viktige val, det å ikkje måtte gi alt du har for å oppnå noe er eit privilegium vi i den vestlege verda har.
Dikte begynnar med å framstille karakteristiske trekk ved forskjellige nasjonar, framstilt ved hjelp av språket deira. Han snakkar om korleis "Noreg har 50 ord for fjell" og korleis ord som framstille krig og militær strategi som regel er Amerikanske.
Vidare spør han retoriske spørsmål om "kor mange ord vi har om å holde ut" og liknande. Han visar da naturligvis til at vi har få ord om å holde ut, aldri gje opp og liknande.
Han avsluttar dikte med nokre setningar som forteljar om korleis han skulle finne opp ord som beskriv disse tinga, og at han ville fortalt dei til "deg", altså lesaren. Altså blir han veldig personleg mot lesaren mot sluten av dikte.
Eg trur eit av tema Hoel tar opp i dikte er den dårlege arbeidsmoralen blant folk i Noreg, og andre vestlege land. Han tydar til kor problemfritt vi har det og kor mange muligheiter vi har i livet. Det å gi opp, det å være nøytral til viktige val, det å ikkje måtte gi alt du har for å oppnå noe er eit privilegium vi i den vestlege verda har.
tirsdag 9. februar 2010
Den fantastiske sjangeren Jazz
Jazz er en tøff sjanger det.
For alle som har lyst til å utvide musikkspekteret deres ifra bare "BOOM BOOM BOOM BOOM BOOM(HØYFREKVENTEDATALYDEEEEEEEEER)", foreslår jeg at dere tar en titt på jazzens fantastiske bibliotek. Jeg har blitt helt frelst, og er det noe som er digg å høre på før du legger deg, eller sitter i bilen på vei hjem om kvelden, så er det pianoet til Chick Corea. Jazzen har fryktelig mye tøffe taktbytter, akkordendringer, og tar i bruk fantastiske skalaer som du bare kan sitte og nyte.
Jeg vil anbefale å starte med artister som Weather Report, Oscar Peterson, Charlie Parker, Steve Smith sine sammensetninger av musikere, clark terry, John Scofield, osv.
Sinnsyk fet sang med legendariske Jacob Pastorius på bass:)
http://www.youtube.com/watch?v=pqashW66D7o
For alle som har lyst til å utvide musikkspekteret deres ifra bare "BOOM BOOM BOOM BOOM BOOM(HØYFREKVENTEDATALYDEEEEEEEEER)", foreslår jeg at dere tar en titt på jazzens fantastiske bibliotek. Jeg har blitt helt frelst, og er det noe som er digg å høre på før du legger deg, eller sitter i bilen på vei hjem om kvelden, så er det pianoet til Chick Corea. Jazzen har fryktelig mye tøffe taktbytter, akkordendringer, og tar i bruk fantastiske skalaer som du bare kan sitte og nyte.
Jeg vil anbefale å starte med artister som Weather Report, Oscar Peterson, Charlie Parker, Steve Smith sine sammensetninger av musikere, clark terry, John Scofield, osv.
Sinnsyk fet sang med legendariske Jacob Pastorius på bass:)
http://www.youtube.com/watch?v=pqashW66D7o
Kåserispesialisering
Hei på dykk!
I Norsken for tiden har vi fått den fantastiske muligheten til å spesialisere oss på en sjanger innenfor norsk skrivingen. Vi får skrive tekster, snakke om tekstene i grupper, få hendige tips til skrivingen av både medelever og lærere. Jeg har valgt å spesialisere meg i kåseri, på det grunnlag av at den er den sjangeren jeg behersker best. Det er en sjanger som lar meg være både humoristisk, ironisk og en smule grov i samme tekst. Det er en fantastisk sjanger, og den åpner for så mange muligheter. Det er en vid sjanger, hvor du kan trekke inn mange ting i en og samme historie. Jeg er ganske så fornøyd med teksten min. Jeg var faktisk så fornøyd at jeg har lest den opp i senere tid ved 4 forskjellige annledninger, med god respons. Antageligvis er dette på grunn av at mine venner har tilnærmet lik humor som meg, men jeg satser på at vår lærer har en humoristisk sans i nogen lunde samme sjanger.
Når det gjelder skriveprossesen gikk den greit for seg. Jeg satt og fulførte teksten min på kvelden før skrivedagen. Siden jeg kunne redigere den dagen der på, var det fantastisk å ha en mulighet til å bare skrive ned hva som kom til tanke, uten å måtte stoppe opp og se over setningene. Dagen etterpå fulførte jeg teksten, leste den opp for Øyvind som kom med et par innspill. Jeg forandret så på 10% av teksten, før jeg så over skrivefeil. Da halve skrivedagen var gått tok jeg meg den friheten av å lese over teksten en del ganger i tilfelle jeg ville endre på argumenter, setninger og lignende.
Syns det hele gikk fint for seg, men jeg syns det kunne vært en større gruppe med mennesker du fortalte til. Kunne godt vært 3-4, slik at du fikk mye å jobbe med. Ellers synes jeg det var et fint tiltak som jeg håper på å gjøre igjen før skoleåret er over.
I Norsken for tiden har vi fått den fantastiske muligheten til å spesialisere oss på en sjanger innenfor norsk skrivingen. Vi får skrive tekster, snakke om tekstene i grupper, få hendige tips til skrivingen av både medelever og lærere. Jeg har valgt å spesialisere meg i kåseri, på det grunnlag av at den er den sjangeren jeg behersker best. Det er en sjanger som lar meg være både humoristisk, ironisk og en smule grov i samme tekst. Det er en fantastisk sjanger, og den åpner for så mange muligheter. Det er en vid sjanger, hvor du kan trekke inn mange ting i en og samme historie. Jeg er ganske så fornøyd med teksten min. Jeg var faktisk så fornøyd at jeg har lest den opp i senere tid ved 4 forskjellige annledninger, med god respons. Antageligvis er dette på grunn av at mine venner har tilnærmet lik humor som meg, men jeg satser på at vår lærer har en humoristisk sans i nogen lunde samme sjanger.
Når det gjelder skriveprossesen gikk den greit for seg. Jeg satt og fulførte teksten min på kvelden før skrivedagen. Siden jeg kunne redigere den dagen der på, var det fantastisk å ha en mulighet til å bare skrive ned hva som kom til tanke, uten å måtte stoppe opp og se over setningene. Dagen etterpå fulførte jeg teksten, leste den opp for Øyvind som kom med et par innspill. Jeg forandret så på 10% av teksten, før jeg så over skrivefeil. Da halve skrivedagen var gått tok jeg meg den friheten av å lese over teksten en del ganger i tilfelle jeg ville endre på argumenter, setninger og lignende.
Syns det hele gikk fint for seg, men jeg syns det kunne vært en større gruppe med mennesker du fortalte til. Kunne godt vært 3-4, slik at du fikk mye å jobbe med. Ellers synes jeg det var et fint tiltak som jeg håper på å gjøre igjen før skoleåret er over.
onsdag 20. januar 2010
"Ord om å holde ut" - Diktanalyse
Diktet ”ord om å holde ut” er skrevet av Tore Elias Hoel (1979), og er et ladet dikt med mye følelser og kritikk bak. Diktet er ikke spesielt langt, men forteller samtidig mye.
Diktet begynner med å fremstille karakteristiske trekk ved forskjellige nasjoner, framstilt ved hjelp av språket. Han snakker om hvordan "Norge har 50 ord for fjell" og hvordan ord som fremstiller krig og militær strategi som regel er Amerikanske.
Videre spør han retoriske spørsmål om "hvor mange ord vi har om å holde ut" og lignende. Han henviser da naturligvis til at vi har få ord om å holde ut, aldri gi opp og lignende.
Han avslutter diktet med noen setninger som forteller om hvordan han skulle villet finne opp ord som beskrev disse tingene, og at han ville fortalt dem til "deg", altså leseren. Altså blir han veldig personlig mot leseren på slutten av diktet.
Jeg tror et av temaene Hoel tar opp i diktet er den dårlige arbeidsmoralen blant folk i Norge, og andre vestlige land. Han hentyder til hvor problemfritt vi har det og hvor mange muligheter vi har i livet. Det å gi opp, det å være nøytral til viktige valg, det å ikke måtte gi alt du har for å oppnå noe er et privilegium vi i den vestlige verden har.
Valg av fordypningssjanger utover våren
Hei og Hopp!
Har nå fått i oppgave av lærern å velge en sjangertype innenfor norsk jeg skal fordype meg i. Har sittet en uke å undret meg over dette, og med gode resultater på kåseri -og analyseoppgavene mine på tentamene, må jeg nesten gå for det.
Synes kåseri er en veldig morsom sjanger som lar ta i bruk sarkasme, humor, ironi og lignende virkemiddel. Å bruke disse virkemidlene sammen med personifisering, besjeling og metaforer er nok det jeg finner mest givende innenfor skrivingen
Tidligere har jeg fått god uttelling på artiklier, innlegg og lignende, men jeg føler skrivesperren tar meg for fort ved disse sjangerne.
Har nå fått i oppgave av lærern å velge en sjangertype innenfor norsk jeg skal fordype meg i. Har sittet en uke å undret meg over dette, og med gode resultater på kåseri -og analyseoppgavene mine på tentamene, må jeg nesten gå for det.
Synes kåseri er en veldig morsom sjanger som lar ta i bruk sarkasme, humor, ironi og lignende virkemiddel. Å bruke disse virkemidlene sammen med personifisering, besjeling og metaforer er nok det jeg finner mest givende innenfor skrivingen
Tidligere har jeg fått god uttelling på artiklier, innlegg og lignende, men jeg føler skrivesperren tar meg for fort ved disse sjangerne.
onsdag 16. desember 2009
Nye og friske skrivedagsmetoder
Nå i tredje året på videregående ble vi introdusert for en ny måte å holde skrivedager på. Det innebar at vi, i stedet for å holde hele skrivedagen i en lang økt, delte vi den over to fagdager. Selv om dette ikke var en kjempe kreativ forandring, vekte det faktisk en reaksjon fra min side. Umiddelbart tenkte jeg "ja dette var jaggu en et fint tiltak for å gjøre timene enda så travel". Men etter nå å ha fullført dette eksperimentet må jeg si det var virkelig hjelpsomt.
For det første følte jeg at jeg fikk langt bedre tid. Dette skyltes nok at jeg, i stedet for å gå tom for inspirasjon etter de 2 første timene, nå fikk noen uker på å samle meg igjen. Dermed fikk jeg en bedre tekst, som var sammensatt. Jeg vil si at denne måten å holde skrivedag på var langt bedre enn den gamle metoden, både med tanke på resultat, og det at økten ikke ble så fryktelig intens som ellers.
Jeg gjorde ikke så alt for mange endringer på hverken bokmålsutkastet eller nynorskutkastet. Jeg rettet noen skrivefeil, skiftet på noen kommaer, og i bokmåldelens tilfelle luket jeg ut noen setninger etter oppfordring fra lærer. Men selv om jeg ikke gjorde stort, var det godt å ha muligheten til å i større grad rette min egen tekst. Jeg vil tro både lærer og elev tjener på en slik metode.
For det første følte jeg at jeg fikk langt bedre tid. Dette skyltes nok at jeg, i stedet for å gå tom for inspirasjon etter de 2 første timene, nå fikk noen uker på å samle meg igjen. Dermed fikk jeg en bedre tekst, som var sammensatt. Jeg vil si at denne måten å holde skrivedag på var langt bedre enn den gamle metoden, både med tanke på resultat, og det at økten ikke ble så fryktelig intens som ellers.
Jeg gjorde ikke så alt for mange endringer på hverken bokmålsutkastet eller nynorskutkastet. Jeg rettet noen skrivefeil, skiftet på noen kommaer, og i bokmåldelens tilfelle luket jeg ut noen setninger etter oppfordring fra lærer. Men selv om jeg ikke gjorde stort, var det godt å ha muligheten til å i større grad rette min egen tekst. Jeg vil tro både lærer og elev tjener på en slik metode.
Abonner på:
Innlegg (Atom)