Infrastrukturen fra Helvette!

Søndag 25 oktober var jeg på konsert i oslo spektrum og bevitnet en suser av en konsert med bandet Muse. Konserten var vel og bra, og jeg må nesten legge til at det var en av de beste konsertene jeg har vært på. Frem til da hadde jeg hatt en fantastisk søndag eftermiddag, men etter konserten startet et helvette av en rekke uheldige hendelser. Jeg og min gode vennine Marte skulle kjøre hjem, og alvoret startet da vi ikke klarte å finne parkeringsplassen. Etter ca 30 minutter med leting fant vi en smål dør hvor det med liten skrift på innsiden av døren var markert "parkering". Etter dette var vi litt småarge over den dårlige skiltingen, men vi snart andre problemer å tenke på. I parkeringshuset ved Oslo Spektrum har de nemlig et slikt betaling system hvor man trekker en lapp når man kommer, og når man går putter man lappen inn i en automat og følger opp dette med å putte bankkortet inni. Dette funket da selvfølgelig ikke fordi idiot maskinen ikke støttet bankkortet mitt, og Marte sitt kort var ødelagt. Vi måtte dermed rygge tilbake inn i parkeringshuset med 5 irriterte biler bak oss som valgte å stoppe å rygge etter hele 15 meter, akkurat nok til at jeg lå 90 grader på en klaring som lå tett opptil en, antageligvis, RÅDYR mercedes! Etter mye frem og tilbake presterer jeg å skrape litt i lakken på meredesen, samt nesten ta med meg jern veggen på andre siden av luka.
Etter denne meget trøblette hendelsen gikk vi bort til parkeringsautomaten, ringte informasjonen, og fant ut at vi måtte, FØRST, ta ut penger for deretter å betale kontant for å komme ut. Dette tok også sin tid, i og med at denne minibanken var plassert i alle menneskers blindsone.
Da det var gått rundt halvannen time siden konserten var ferdig kom vi endelig ut av dette fordømte parkeringshuset, og trodde vi var på en trygg vei hjem. Det var vi da ikke. For rett etter at vi var kommet opp på motorveien, og trodde vi nå kunne suse hjem til trygge og velkommende Sandvika, møtte vi et stort og ekkelt skilt hvor det stod "OMKJØRING".
Lommekjente som vi var i Oslo fulgte vi dermed etter en rød liten FIAT, som ledet oss under Akershus festning, hvor vi da måtte snu. Etter dette prøvde vi en rekke veier som selvfølgelig bare førte oss tilbake dit vi kom fra, og vi skjønte straks at her er det noe muffins som bakes i ovnen. Det luktet gris og fanteri lang vei, men vi fant til slutt den rette vei ut av dette skithølet vi nordmenn kaller en hovedstad.
Vi var nå altså på rett vei, og selv om vi støtte på 20 røde trafikklys, var vi nå lykkelige over at nå viste vi veien ut. Det visste vi da tydeligvis IKKE, og etter å ha fulgt et skilt der det stod "E18 - Stockholm" kom vi selvfølgelig TILBAKE TIL SENTRUM AV OSLO!
Oslo omfavnet oss med alle sine skitne hender, tilslørt i møkk fra grisebingen på hjørnet av Stovner gjødselsfabrikk. Vi suste gjennom den runden vi allerede hadde prøvd minst 3 ganger, og imens oslo grep etter oss med all kraft presterte vi endelig å finne veien ut av denne MØKKAHAUGEN av en by!!

Vi brukte totalt 2 og en halv time hjem, var møkk leie av oslo og lovet oss selv at vi aldri skulle komme tilbake:)